Ah, time-out

Etter uker hvor jeg gradvis har blitt dårligere bestemte jeg meg for å ringe professoren i går. Siden kontoret viste seg å være stengt ble det plan B; så nå er det injeksjoner hver fjerde time for å forsøke å komme litt ovenpå etter knekken jeg fikk da vi reiste. Det står nå helt klart frem at jeg ikke tåler slike massive belastninger i form av røyk, parfyme og alskens annet de fleste har i husene sine. Alt i alt kan det oppsummeres enkelt, det har ikke vært gode uker, jeg våkner om morgenen og kjenner at det er som en mann på 100 kg eller sånn sitter på brystkassen min slik at jeg ikke får puste. Å puste blir en ting jeg må jobbe med å få til mens jeg hoster og hoster, det er slim herfra til månen og jeg er sliten.

Siden det er sånn var det deilig å våkne i dag uten host og hark, var oppe rundt 0500 og fikk satt en injeksjon litt etterpå som resulterte i at jeg har klart å kunne ligge, få sove litt til og ikke minst slippe å kjempe slik for pusten. Siden mitt andre alternativ til egenbehandling i forverringsfasen er hestedoser med kortison var valget om å sette injeksjoner et enkelt et. Så får jeg ta en evaluering på mandag om det blir til lege da. Nå blir det en god helg med mannen og valpen med svarte krøller hvor vi skal sammen nyte hvert minste lille minutt av den!

Av alle rikdommer er livskunsten den mest verdifulle. Krig og ulykker kan ødelegge all anen form form rikdom, men livskunsten blir alltid tilbake

-Hippokrates-