For å illustrere litt hvordan det arter seg for en med mine krotisonbefengte årer når det skal infuderes noe så enkelt som aminofyllin og kortison for å forhindre et massivt astmaanfall på grunn av infeksjon. Det er nokså ømt og vondt, det er helt standard for meg, slik er det når årene ikke tåler det minste. Dette er også grunnen til at de allerede før alfa 1 diagnosen lå på bordet snakket om å få på plass en port til dette formålet. Siden jeg har sluppet unna infusjoner på en stund hadde jeg nesten "glemt" (selektiv hukommelse) hvordan det egentlig er.
Det som kanskje vil fortelle litt mer er at denne infusjonen tok snaue 10-15 min, så kan man kanskje forstå hvorfor infusjoner over dagevis alltid ender med at åren går tett, den sprekker, den blir betent og det i løpet av noen få timer sånn at det må byttes inngangsted svært ofte. Ingen hyggelig affære og kanskje noe av det man ikke en gang tenker på med slike sykdommer som min.
Det som kanskje vil fortelle litt mer er at denne infusjonen tok snaue 10-15 min, så kan man kanskje forstå hvorfor infusjoner over dagevis alltid ender med at åren går tett, den sprekker, den blir betent og det i løpet av noen få timer sånn at det må byttes inngangsted svært ofte. Ingen hyggelig affære og kanskje noe av det man ikke en gang tenker på med slike sykdommer som min.
Så med massivt hematom, verkende åre og litt bedre pust skal jeg nå knaske antibiotika for andre gang på noen få uker og håpe på at det kan gi meg noen bedre dager.
 |
| Infusjons merke etter infusjon klokken 1200 d.d. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar