Host, hark, prust, pes og smerter

Det er vel i grunnen slik det kan oppsummeres. Etter at hjernen min er på vei tilbake til normal funksjon igjen får jeg større og større problemer med pusten. Nå blir det akk så tydelig hvor god effekt jeg egentlig har hatt av teofyllinet, på pusten vel og merke alt det andre kunne jeg jo hverken leve med eller overleve. Valget om delvis seponering var jo enkelt, nå vil jo de neste 12 dagene avgjøre hva som skal skje videre. Fortsetter det som nå kjenner jeg at det blir slitsomt, meget slitsomt.

Likefullt jeg holder meg i gang. Har vært innendørs et par dager nå og forsøkt å slappe litt av. Noen huslige gjøremål og litt lek med Bella har det blitt, men utover det svært lite. Jeg er rett og slett ordentlig sliten og har litt  mer smerter når jeg puster. Visst er det jo sånn det er men jeg er lei av smerter, lei av host og hark, så uendelig lei av at jeg ikke kan få leve litt mer aktivt enn nå.

Når det daglig skal mobiliseres slim som må opp og det er seigt som bare fy er det en tung jobb. Pusteøvelser og hosteteknikk til tross er det slitsomt. Det vil jo liksom ikke ta slutt, alle som har hatt bronkitt vet hva jeg snakker om for det er sånn det er, nesten hver eneste dag nå. Lyspunktet er at det er 7 dager til shiatsu massasje og snart tenker jeg at det blir fysio igjen for å få hjelp til å løsne på musklene slik at de smertene blir litt mindre og ikke minst få hjelp til real slim mobilisering noen ganger for å få rensket litt ut.

Det er nytteløst å engste seg over livet, man slipper likevel ikke levende fra det

-Samuel Johnson-