Fem infusjoner og dertil hørende ti dager med antibiotika skulle gjøre at jeg pustet bedre. Det gjorde jo som vanlig selv om blodårene fikk gjennomgå. Når det toppet seg sist onsdag sprakk åra og sørget for at kjolen ble våt av blod. Heldig i grunnen siden jeg den dagen troppet opp hos legen med kjolen på vrangen og med tøfler på beina. Snakker om å være totalt bortreist.
Heldigvis har jo et nytt hus ført med seg noe slikt:
Frokost på balkongen sammen med mannen er ikke å forakte i en travel hverdag. Det har vært noen få øyeblikk av stillhet hvor vi begge har kunnet sitte ned og bare nyte tilværelsen. Uten våre vidunderlige venner som har skrudd hyller fra Ikea, båret esker, vasket gulv, ryddet i hagen og ikke minst sludret og hatt mange gode klemmer på lur hadde vi ikke klart dette her.
Selv sliter jeg med at jeg pokker ikke klarer alt jeg vil klare. Jeg har stupt i seng med verkende ledd hver eneste kveld siden vi overtok og nå sitter jeg jammen her med en ny infeksjon. Det vil liksom ingen ende ta dette her. I dag sparket mannen meg til legen og våre gode venner har trådd til for fullt sånn at jeg skal kunne komme meg til hektene igjen. Må ærlig innrømme at jeg kjenner på nederlaget ved at jeg ikke klarer.
Heldigvis har vi en del av vår alfa-familie også her. Det er så godt for både meg og mannen. At vi kan få dele erfaringer og tanker med noen som også kjenner faenskapet på kroppen og som vet hva alfa gjør med livet er en gave av de helt store. Heldigvis vil de fleste mennesker ikke skjønne hva vi snakker om der vi måler saturasjon, pef og alt det andre vi måler. Nå som jeg har fått den nye fev-1 måleren min som attpåtil forteller meg lungealder, som varierer fra 65 til 70 kan jeg jo rent klinisk se og si noen om ståa. Jeg er snaue 40 år med lunger som en gamlis. Tenk om noen kunne tørre å snakke om hvordan det er å være 40 år og noen ganger ikke klare å ha sex fordi en ikke har pust til det, eller den fornedrelsen det er å regelrett tisse på seg i de verste hostekulene. Det er ingen som snakker om det, hadde jeg vært noen og 60 år hadde det vært foldere om sånt, siden jeg er ung så er det noe en ikke snakker om. Hvorfor pokker er det sånn tenker jeg, kjenner jeg blir provosert av det her jeg sitter i biblioteket og tenker at det kunne noen godt fokusert på når det gjelder alfa 1 med manifestert lungesykdom. Vi som er unge finnes og fuglene skal vite at vi går gjennom dette her og står i det dag ut og dag inn.
Self-confidence is the first requisite to great undertaking
-Samuel Johnson-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar