Sliten sliter vender hjem

Jeg kjenner at de siste ukenes tumulter har tatt veldig på. Vi har flyttet på landet og med det kommet hjem. Endelig har vi et hus hvor jeg er i stand til å puste og som er tilpasset hvordan vi må leve hverdagen vår. At trappeheisen kommer om et par uker blir faktisk bra, til tross for at jeg enda kjenner at det er en heslig sak at vi må ha en sånn en i heimen.

Slitenheten er sånn at den ligger utenpå. Jeg har slike smerter at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal takle det, mest lyst til å sette meg ned å grine men hva hjelper det. Nå for tiden er det mine legger som får gjennomgå til gangs. Begge beina er mer eller mindre blå fra kneet og ned, ikke slikt kraftig men et lett blåskjær på grunn av blåmerkene som ligger tett i tett som et slør. Denne gangen er det noe som kjennes i selve skjelettet, det er i grunnen litt ekkelt for å si det mildt. Sammen med at jeg de siste ukene har hatt langt flere stikninger i hjertet begynner det å slite på. Heldigvis skal jeg til professoren i morgen og da er dette noe av det som står på programmet.

Den siste tiden har jeg kjent på frustrasjonen over at jeg har enda større begrensninger enn for bare et halvår siden. Det å ha en "normal" har blitt uoverkommelig. Der hvor andre på min alder kan suse hit og dit og fikse saker må jeg melde pass. Sånt får meg til å bli smertelig klar over hva jeg egentlig står oppi og hva jeg skal gjennom.

Et lite solskinn kommer fra magen som etter at jeg 4 doblet dosen probiotika endelig har begynt å respondere litt om ikke annet. Langt fra sånn at ting er bra, men det er om ikke annet ikke full magesjau hele tiden. Det er helt umulig å sette ord på hvordan det føles å ha konstant vondt i magen, sånn uansett hva man spiser eller gjør. Har jo forsøkt både det ene og det andre på matfronten uten stor endring. Direkte plagsomt, dette er noe jeg håper vil endre seg med medisinen.

Våren har også kommet hit selv om vi fikk noen lekne snøflak ned fra himmelen her om dagen. Jeg har plantet i hagen og i går fikk Bella og jeg hentet en stor ladning med blomster. Det blir veldig fint rundt oss og ikke minst gjør det godt å se at det er noe jeg kan drive med. Bella nyter sin store hage og hilste overstrømmende på borgermesterkandidaten vår som i går kom på døren for å klaske lanke og si at han er her for oss og for å be oss om vår stemme.

Jeg velger meg April

-Bjørnstjerne Bjørnson-