Siden det er mange hensyn å ta er det deilig å kjenne at til tross for alt sammen så lever jeg og jeg lever nokså godt. Det er gode dager mellom alle de dårlige selv om det er mange år siden jeg hadde en uke uten astma anfall kjenner jeg at det er godt å leve. Selv med alle smertene, alle de tingene som foregår i lungene og selv med vissheten om at det ikke finnes en kur så er det godt å leve. Det skal ikke sykdommen få tatt fra meg!
Dagene her har vært veldig fine. Bella og jeg har ruslet rundt i byen og bare vært til. Den flotte lille svarte krølltoppen er en fryd å ha med seg. Uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør er hun bare med. Artig å kunne ta henne med i en storby uten at hun lar seg affisere av det. Hun har vært på cafê og på restauranter alt tar hun med like stor selvfølgelighet og sjarmerer betjeningen med sitt rolige vesen. Bellas selskap er noe av det som sørger for at jeg ikke går helt i frø selv her i storbyen. Som seg hør og bør har jeg selvsagt plukket opp nok en infeksjon noe som gjør at lungene mine blir mer sensitive enn vanlig. Det ser slitsomt å kjenne på begrensingene siden jeg er trøtt hele tiden, infeksjoner på rekke og rad og en hypersensibilitet som ikke akkurat blir bedre. Selv nå som vi er på tur er det 3 ganger på forstøver hver dag i tillegg til inhalasjonene før, mellom og etter. Det er evindelig mas med alle disse medisineringene, at alt styres av når jeg skal ta medisinen er noen ganger helt håpløst, men som alt annet blir det en vane og det er bare tidvis slik som i dag at jeg tenker over det.
En liten bildekavalkade fra Bellas reise gjennom storbyen er på sin plass.
Bella har en slik fantastisk livsglede, denne lille valpen som suser gjennom storbyens parker som om hun ikke skulle gjort annet hele livet. En liten hale som roterer i vill glede over at hun kan søke etter en pinne er så artig å se på at jeg kunne brukt hele dagen til å bare observere henne. Mennesket har veldig mye å lære av det intense livet en hund lever i nuet.
Vi nyter at vi har kommet oss på tur og gleder oss til neste gang vi kan fyke avgårde. Det å ha begrenset tid gjør at det er så viktig å leve her og nå, nyte inntrykkene og ikke minst ta inn over seg hvor heldig man er som faktisk får muligheten til å være litt ute i samfunnet også. At det kommer en tid hvor det ikke er mulig lengre får vi ta innover oss litt senere, i dag er dagen for å nyte en vaffel til dessert og kjenne at jeg lever!
Man is the artificer of his own happiness
- Henry David Thoreau-
Bra du har egen forstøver, det er mirakelhjelp i grunn å få forstøvet medisin. Jeg har hatt store astmaanfall som har vært skikkelig ille, så ille at jeg fikk smerter i musklene i hele brystkassa og klarte ikke å stå opp. Smertene kom selvfølgelig av å hoste så galet for å få pust at jeg fikk smerter i musklene. Måtte på sjukehuset i en hast. Der fikk jeg forstøvet medisin og det hjalp ganske fort. Det var en velsignelse å få kjenne asmtaanfallet reise. De som ikke har astma vet ikke hvor heldige de er som slipper oppleve astmaanfall. Men å ha en forstøver er en velsignelse, det er ganske enkelt forløser fra det onde.
SvarSlettDeilig du har så fine dager. Gla for deg.
Og så vil jeg si at du skriver så fint. :)
Annelie
Forstøver er et must når man har det meste av lungesykdommer som responderer på inhalert medisin. Selv har jeg vært lenket til den flere ganger om dagen i noen år. Det kan være en pest og en plage, når tiden en gang kommer for at jeg får nye lunger å tære på skal jeg nyte å kaste møkkamaskinen!
SvarSlettTil anfallene har jeg injeksjoner som jeg setter rett under huden. Det er min livsreddende medisin i de hardeste takene. Ellers setter jeg dem så tidlig som mulig før anfallet får tatt tak og fjerner meg fra hva enn som fremkalte det eller hviler om det kommer av anstrengelse.
Takk Annelie! Skrivingen er min måte å formidle hvilket helvete det er å leve med dette. Samtidig vil jeg få frem at det er noe godt der også, noen små gleder som blir så intenst store når livet er som det er.