mandag 26. mars 2012

Det er håp i hengende snøre

Det har vært en slitsom liten uke dette her. Vi overtok nøkkelen til vårt nye hus for nøyaktig en uke siden og siden har det gått slag i slag slik det ofte gjør i en sånn situasjon. Det er heftig å skulle få alt vi eier til et nytt sted og enda heftigere er det å innse at kreftene ikke holder tritt med ønsket om langt større innsats fra undertegnede enn det som er mulig.

Hadde det ikke vært for våre fantastiske venner som tar enorme tak når det trengs hadde vi ikke hatt det meste i hus nå. Ikke hadde vi fått laminat på plass og mange m2 med vegg ferdig malt. Både mannen og jeg blir ikke så rent lite rørt og ydmyk over den massive hjelpen som har kommet vår vei. Det har gjort at mannen ikke har måtte ta alle de tunge takene alene og at jeg har kunnet hvile litt mellom slagene med litt lysere samvittighet. Selvsagt er jeg forsiktig, men jeg klarer ikke bare å sitte å se på. Jeg er i full sving med å male en jungel og en tag på veslejenta sitt rom. Gleder meg som en unge til hun får se alt sammen.

Fastlegen fikk jeg også sett i uken som har gått. Der ble det konstatert at infeksjonen pokker ikke vil gi seg og jeg har nye 10 dager på enda heftigere antibiotika som skal ta luven av dette her..........håper vi. Det ble jammen også en ny uke med daglige infusjoner av  bronkiedilleterende middel og det hjelper godt selv om jeg kjenner at det er slitsomt med antibiotikamage OG infusjoner på en og samme gang. Det tærer virkelig på kreftene, men jeg puster og solen skinner!

Professoren min har laget en slagplan, først og fremst skal det dokumenteres med pef verdier (Hva er pef?) jeg har et digitalt instrument som gjør det og som måler fev-1 som er et annet parameter som forteller litt mer nøyaktig hva som foregår i lungene. Videre skal det måles O2 opptak morgen og kveld, sammen med dette skal jeg bære skritt teller (jepp, den ble glemt i dag) for å se hvor aktiv jeg er. Skal jeg ut på tur er det på med pulsklokka og min max er 140 i puls, alt som et ledd i å logge, kvantifisere og ikke minst dokumentere status. Han har også sagt ja til at jeg kan forsøke Prolastin (Info om prolastin og alfa-1, engelsk) i 3-4 måneder for å se om jeg har noen bedring, har jeg litt bedring får jeg forsette. Så nå er det bare å snakke med forsikringsselskapet for å se om jeg får godkjenning på dette tidspunktet til å gå i gang. Uansett, jeg har vunnet frem, forsikringsselskapet kan i anstendighetens navn ikke overprøve en professor i pneumonologi selv om jeg er forberedt på et nei håper jeg intenst at de sier vær så god.



I know how men in exile feed on hope
-Aeschylus-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar