torsdag 19. april 2012

En vinner!

Professoren min, eller proffen som mannen kaller ham har i dag sagt fra om at innen det har gått tre uker har jeg fått min første infusjon. Det er helt til å bli tussete av glede for. Nå som det står under 21 bittesmå dager mellom meg og Prolastin skal jeg endelig forsøke å forholde meg til det at jeg får denne sjansen. Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så "lett" på en måte, at akkurat jeg skulle være den som slapp den runddansen andre har gått før meg er fremdeles uvirkelig.

Det skal være mulig å senke farten på progresjonen, det skal være mulig til å få ned infeksjonene jeg går med og ikke minst skal det være mulig ved hjelp av Prolastin og et par andre nye medisiner å få såpass kontroll på min astma at jeg kan få litt livskvalitet tilbake. Akkurat det siste er nesten ikke til å tro. Når vi gikk gjennom tallene i dag var det klart at min siste uke uten tilløp til anfall eller anfall var i begynnelsen av 2010 mens jeg var på massive doser med kortison. At jeg skal kunne bevege meg litt mer som jeg vil ute i verden tør jeg enda ikke å håpe på, men om det blir mulig skal jeg løpe ut i verden igjen av ren glede!

Nå skal jeg vente noen dager mens forsikringsselskapet finner ut om de også er villige til å dekke den siste fancy biten som er ønskelig eller om vi må dekke den selv. Det skal uansett forsøkes det også, for jeg er ikke villig til å la noen ting som helst stå uprøvd nå som jeg får muligheten til å virkelig forsøke det siste som er å finne av legemidler.

Jeg drømmer om å kunne sitte på hesteryggen igjen, jeg drømmer om å kunne gå på kino, jeg drømmer om å kunne gå i teateret, jeg drømmer om å oppleve wiener filharmonikerne, jeg drømmer om å gå i operaen, jeg drømmer om å kunne gå i selskap, jeg drømmer om å jogge, jeg drømmer om å kunne sitte på uterestaurant, jeg drømmer om å gå på restaurant, jeg drømmer om å gå i en Souk under en fjern himmel, jeg drømmer om å kunne få svømme, jeg har så mange drømmer og akkurat nå kjenner jeg på at kanskje, bare kanskje kan noen av disse faktisk vil bli mulig å få til. Det er uvirkelig for å si det mildt, om jeg bare kan få gjort en av disse tingene blir jeg veldig glad!



Dreams come true. Without that possibility, nature would not incite us to have them
-Jon Updike-


2 kommentarer:

  1. Å-åh, som jeg håper at du får oppfylt flest mulig av disse drømmene, Karen! Varme hilsener fra Kristin

    SvarSlett
  2. Takk Kristin! Dette er umåtelig spennende og ikke minst er det herlig å være så nært mine drømmer. :-)

    SvarSlett