mandag 19. desember 2011

Hurra, hopp og hei jeg er så glad så glad i dag

"Hvorfor er du så glad da", spurte bamsefar. "Fordi jeg har blitt gift skal du vite", svarte jeg. Dette har uten sammenligning vært noe av det største jeg har opplevd. Vi har giftet oss, mannen og jeg. For en som lever med det jeg gjør blir det så ekstra nært, sårbart og stort, tenk at han virkelig vil bindes til meg på en sånn måte når vi begge vet at til en av oss dør mest sannsynlig blir så alt for kort.

Med en uhorvelig mengde velvilje og tilpasning fra kjente og ukjente ble vår store dag en opplevelse av de sjeldne. Noe av det som er vanskelig er jo at jeg ikke kan forte meg i det hele tatt, så med gode tidsmarginer i alle retninger klarte vi å holde stresset fraværende. Noen av byens eminente kokker klarte å sørge for at til og med jeg fikk dessert som både så og smakte som om den var slik de andre spiste. Jeg kan ikke klare å formidle hvor stort slikt er. De aller nærmeste av vår valgte familie var tilstede hele dagen og det rører meg dypt i sjelen at de menneskene som betyr så mye for oss deler så mye av sin tid med oss. At vi kunne fylle rommet på tinghuset i Bergen med noen av de som står tett, tett inntil oss i gode og vonde dager er en gave av de store. Barna våre vet at de har en gruppe mennesker som alltid vil stille opp og som den dagen det blir riktig tungt vil stå ved siden av mannen og trekke med når børen blir for tung å trekke alene.

Bergen viste seg fra sin vakreste side og vi fikk oppleve et snødekket Fløifjell hvor vinterlige bilder ble tatt. Følelsen da jeg sto der og var litt småkald med utsikt over byen jeg virkelig elsker sammen med den jeg får dele resten av mitt liv med kan ikke beskrives, men jeg kan love leseren at det gjorde meg varm i hjertet å tenke på at den kjolen jeg bar fikk være med på nok et bryllup. Den er en gammel kjole, nærmere bestemt lit tover 80 år gammel som har tatt veien helt fra Amerika til Norge for å være med på nok et bryllup. En gang for litt over 80 år siden sto det som må ha vært en meget velstående kvinne brud i samme kjolen som meg. Det er stort å tenke på at det er et lite stykke historie i den som kanskje noen velger å ta videre en gang.

At jeg nå i dag betaler prisen for å ha reist, spist mat jeg ikke burde, vært i usanerte omgivelser og ikke minst brukt dagene godt betyr ikke så mye. Smertene jeg har i dag er smerter som gir litt mening. Klart jeg kunne ønske meg et annet utgangspunkt før vi skal reise videre til neste stopp før hjemreise, men jeg vet at om få dager er jeg hjemme igjen i helt sanerte omgivelser og vil få dette under kontroll. At reisen til Norge bragte med seg to massive astma-anfall og at jeg klarte siste del av reisen ene og alene grunnet velvillighet fra de ansatte på flyet er ikke til å stikke under en stol. Noen ganger må man foreta konsekvensanalyser som i en normalsituasjon ikke ville være nødvendig, som i dag for eksempel når vi reiser videre vet jeg jo på forhånd at det jeg skal utsettes for et par dager i form av maksimal allergibelastning vil føre til enda flere skader på lungene. Likevel vet jeg også at det er siste gang på lenge jeg skal i en slik situasjon og at det betyr så mye for en liten jente at dette blir gjennomført at jeg stålsetter meg. At dagen starter lenge før fuglene har stått opp på grunn av smerter og dårlig pust får stå sin prøve tenker jeg vi sier. Heldigvis er jeg heldig nok til at eminente leger har sørget for at jeg har noen triks i ermet i form av injisert krisemedisin som er redningen de neste dagene. På den måten slipper jeg forhåpentligvis innleggelse og vi kommer oss trygt tilbake til utgangspunktet. Nå har jeg jo ikke vært innlagt siden i juli og det er den lengste perioden på svært mange år jeg har hatt uten besøk på intensiven.

Som nygift ønsker jeg leseren en god uke med noen ord fra H. C. Andersen som forteller så inderlig vel hvordan vi alle kan få det meste ut av våre liv:
- Å leve er ikke nok, en liten blomst må man også ha-

6 kommentarer:

  1. Jeg er så glad for at du fikk denne dagen! Store klemmer og gratulasjoner fra oss fire i hippieland!

    SvarSlett
  2. Tusen takk Helle! Hils resten av gjengen i hippieland. Klemmer

    SvarSlett
  3. Det er så godt å vite at dere fikk en så fantastisk dag i vakre, snøkledde Bergen! Stå på videre, Karen! Klem <3
    Ingrid

    SvarSlett
  4. Tusen takk! Bergen med snødrakten på er så inderlig vakkert. For å sitere vår alles Wenche Myhre: "For livet skal vi sloss så lenge det går blod i gjennom oss!" Klem fra meg til deg

    SvarSlett
  5. Jeg gleder meg med dere og er så glad at dagen ble så fin. Gratulerer som frue :-) klem fra Mona

    SvarSlett
  6. Takk Mona! Å være fru er slett ikke dårlig når jeg har sånn fin og god en mann :-)

    SvarSlett