Etter noen dager hvor allergibelastningen har vært massiv og lungene har slitt landet jeg i går hjemme. Det å kunne puste ren luft uten parfyme, røyk, eksos og ellers hva som finnes i mer eller mindre grisgrente strøk var herlig. At jeg sov i nesten 7 timer uten host og hark undervegs sier vel i grunnen alt. Visst er jeg sliten, visst har jeg vondt som pokker i skranglelungene mine, men Bella og jeg hviler godt i dag.
Det er like spennende hver gang jeg skal reise med fly siden jeg reiser med livet som innsats bokstavelig talt. Dessverre er det slik at å tilrettelegge for mitt handicap er noe de store flyselskapene ikke ser seg nødt til å gjøre. Enden på visa er derfor som regel at jeg får massive astma anfall, ender på oksygen i flyet eller blir hentet av sånn gulgrønn bil med blåbærsaft på taket og sirener. Sist gang jeg fløy hjem fikk mannen en oppringning fra cocpit slik at han kunne hente meg på flyplassen siden det ikke ville vært forsvarlig å la meg ta toget hjem som planlagt. Da betyr det så uendelig mye når jeg møter smidighet og litt velvilje, jeg gjør det jeg kan i forhold til å medisinere maksimalt og ha god tid samt injeksjonen klar. At et av verdens mest utskjelte flyselskaper, dere vet bussen som flyr og som etter sigende har null service, er det selskapet som virkelig strekker seg litt lengre er nesten ikke til å tro. Likevel det gjør at jeg minimaliserer muligheten for enda flere skader på lungene etter massive astma anfall og det betyr tid. Ære være mennesker som skjønner og vil bidra til at jeg kan få puste, enten det er flyselskaper eller våre venner som sanerer alt de kan for at jeg skal kunne tilbringe tid sammen med dem.
Å komme hjem til min kjære Bella som hoppet rundt i pur gjensynsglede er så herlig. Nå nyter vi hviledagen Bella og jeg mens vi venter på at mannen skal komme hjem fra det høye nord. Lykken er så mangt i dag er den en hundevalp som vil ligge i mammas fang og kose.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar