Endelig et lite pusterom!

Det har vært en tøff uke, med smerter, følelser og ikke minst en infeksjon som har vært vanskelig å få kontroll på. Da er det ekstra deilig å kunne kjenne at det rasper litt mindre i lungene denne morgenen. Siden jeg må være ekstra forsiktig med de andre organene i alt sammen er det ikke ofte jeg tør å ta smertestillende medikamenter. Alternativet blir da å finne andre måter å takle de evindelige smertene på, noen ganger hjelper det med litt massasje eller en varm hvetepose, andre ganger er det tigerbalsam men de fleste gangene er det ingenting som hjelper så veldig mye for å være helt ærlig. Jeg måtte kapitulere i går etter lange tider med intense smerter, et par gram med smertestillende tok toppen av det og gjorde at jeg fikk et underlag godt nok til å klare å medisinere smertene unna. Planen er å nå få et par rimelig smertefrie døgn for å  samle litt krefter til neste omgang.

Det nærmer seg jul med stormsteg og jeg skulle så gjerne ønske jeg hadde litt mer energi til å stå på litt ekstra, men det blir jo heller til at de mer dagligdagse tingene som å klare å ta klesvasken blir et slikt høydepunkt at alt annet bare blir lagt bort. Merkelig nok føles det som en seier når jeg klarer å få gjort slike ting, det er ikke tvil om at vi blir takknemlige av å leve slik som vi gjør. Siden uken har vært i tøffeste laget er det duket for pepperkakebaking i morgen. Med lånt tenåring i huset er det litt lyd mellom veggene og fokus på helt andre ting enn at det er tøft som faen for tiden.

Uken har vært en sånn en som jeg nesten ikke klarte å se en ende på, nå som helgen er her er jeg stolt over at jeg har klart enda en uke uten at jeg har drevet hverken mannen eller Bella helt til vannvidd. Nå når mannen og tenåringen klimprer på gitar og valpen tygger bein sitter jeg her og kjenner at jeg er lykkelig over at jeg har et slikt rikt liv til tross for at vi står i en evig unntakstilstand.