Smerter, massasje og fango

Det er rart med det hvor mye smerter man får av å slite med å puste. Spenninger som setter seg i pustemuskulaturen og brer seg videre steg for steg. Før jeg flyttet fra Norge hadde jeg en fysioterapeut som sørget for å holde meg rimelig smertefri og hjelp meg med slimmobilisering to ganger i uken. Dessverre har jeg ikke fått meg fysioterapeut her før denne uken siden det tar tid med alt som skal flyttes og endres på. Siden jeg hadde et av de verste livstruende anfallene i juli har jeg ikke klart å komme meg til hektene igjen. Det har liksom gått slag i slag med diagnostisering av alfa 1, erkjennelse av at jeg er en av de som skal få kjempe hardt for å holde meg så lenge som mulig i live inntil jeg en gang blir transplantert (om jeg får organer), ikke minst har det tatt på at jeg har måttet finne en ro på et vis med at min sønn kan være bærer av defekte gener som kan gjøre ham svært syk. Alt dette har gjort at fysioterapeut ikke har stått øverst på listen.

Nå som jeg har fått en har jeg hatt to behandlinger denne uken. Det er så smertefullt når dette skal masseres ut at tårene bokstavelig talt står i veggen. Hver behandling avsluttes med å ligge på fango som er et flak med gloheit leire som er pakket inn i plast. Overkroppen reives inn og så ligger jeg der i 20 minutter. Det er en fin avslutning på det hele. Kveldene er vonde etter behandling, direkte smertefulle og det er jo sånn det blir. Heldigvis merker jeg litt resultater i dag, smertene har sluppet litt taket samtidig som det kan kjennes ut som om antibiotikaen gjør jobben sin godt.

Noe av det som er vanskelig med smertene er at jeg ikke ønsker å ta smertestillende mer enn høyst nødvendig. Det at lever og nyrer skal prosessere alt som kommer inn i kroppen samtidig som NSAIDS er noe som trigger min astma gjør at jeg er yderst forsiktig og velger hveteposen min og fysioterapi fremfor smertestillende. Hver dag tar jeg en cocktail av piller som holder meg i live og lar meg puste - samtidig som de sammen med de inhalerte og injiserte medisinene tærer på de indre organene. Selvsagt får hjertet, leveren og nyrene problemer, for meg som lever med alfa 1 må jeg ta godt vare på leveren min også sånn at den ikke ryker til den også. Alfa 1 gir en øket risiko for leversykdommer og kreft i leveren så det er god grunn til å være forsiktig (litt alfa 1 info).

Det er svært få mennesker som virkelig lever i dag - de fleste forbereder seg på å leve i morgen

-Jonathan Swift-