onsdag 18. juli 2012

With a little help from my friends

Uten mine gode venner tror jeg at jeg hadde bukket under for lenge siden. Det har vært så mange tøffe tak og innleggelser, uten den støtten de har gitt når jeg har vært svak har alt dette vært en alt for tung bør å bære. Gleden var derfor enorm når mannen og jeg kunne trille inn bagasjevogna med gaver til våre nærmeste, litt til liten og litt til stor. Å se de glade fjesene var ubeskrivelig. Nå ble det nok en gang så klart at det var så verdt å ta turen selv om den ble både lang og til slutt tøff.


Et lite stemningsbilde

Vi kom oss helskinnet hjem til slutt, en uke på veien, hvem skulle trodd at det var mulig. Likevel, mot slutten av uka kom leddsmertene tilbake, det samme gjorde mageproblemene, lungesmertene, ødemene  og den generelle følelsen av å være syk. Jeg hadde nesten glemt hvor ille det er med uhorvelig lang tid på do, å være nødt å orientere etter toaletter og ikke minst bare måtte løpe av gårde. Jeg håper at det går over nok en gang! Denne gangen har jeg brent av alt prolastinet mitt, det er sikkert. Det har vært mange duftstoffer, forurensninger, lite strukturert matinntak og i det hele tatt, likevel kjenner jeg at jeg smiler med hele meg. Om litt under to timer skal jeg få min livseliksir og jeg håper at den tar luven av dette her. Livet er virkelig godt helt enkelt.


Friends show their love in times og trouble
-Euripides-



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar