Det er rart hvor stor verden føles når man ikke har tatt del i den på noen år. Det er ikke måte på hvor stort det føles å reise til utlandet, ikke kan jeg fly siden bronkiene mine reagerer så innmari på alt som er i luften at de klapper helt sammen og gjør at jeg kan miste livet om jeg ikke får virkning av injeksjonen med nødmedisin. Vi har tatt oss til Praha med bil, litt over 5 timer tok det og det var ikke fritt om at prolapsen, ja det var nok det gitt gjorde at ting ble helt for jævlig på fredag og lørdag. Smertene er så heftige når de setter inn at jeg ikke klarer å gå, jeg blir helt svimmel av at det gjør vondt og jeg vil egentlig kun skytes som en gammel hest. Dette til tross har jeg ruslet rundt i Praha sammen med mannen, å få muligheten til å oppleve Keplers fantastiske ur var stort!
Jeg fikk kun et anfall denne turen og det var grunnet varmt og veldig fuktig vær. Vi ble overrasket av regn, etter middag var inntatt gikk vi tilbake til hotellet, det var ikke lurt. Heldigvis ble det ikke alt for ille, det pep og det knatret, men medisinen virket fort og etter en hvil fikk jeg en tålig grei natt.
En annen ting vi forsøkte i Praha var et dinner-cruise på en elvebåt. Jeg var rimelig sikker på at det ville gå rett dit høna sparker, men vi fikk en gledelig overraskelse med at det ikke var stort i luften. En tid på dekk og deretter sendte regn oss inn. Det å se Praha fra Vlatavas bredd om kvelden er veldig fint, nesten like fint som å se Charles bridge i tussmørke seint en kveld. På båten delte vi bord med to eldre par, de var fra 78-82 år gamle alle fire og reiste fra USA til Europa minst en gang i året. Det å høre dem si at de nå måtte reise mer og mer fordi de var i ferd med å slippe opp for tid var litt rart, for som jeg måtte si: jeg er 40 år og har det travelt fordi jeg slipper opp for tid. Vemodig er det, men samtidig er jeg glad for at jeg har en bevisst holdning til dette. Det er ingen tid som kan kastes bort på tull som å krangle om hvem som satte inn oppvasken sist eller hvor skittentøyet ligger.
Siden jeg ikke reiser så veldig godt har vi gjort et annet valg som vi tror vil endre livene våre litt. Vi har kjøpt oss campingvogn i dag!
.
Den er ikke den største, men akkurat passe for to og en hund, et passe lite hus for å se litt av verden. Nå blir det nok grilldress og alt sånt også som hører med, men jeg gleder meg til å prøve den. Med den kan jeg også reise, kanskje ikke til USA eller Asia, men jeg kan reise igjen! Det å kunne kontrollere omgivelsene såpass at jeg kan sove i helt sanerte omgivelser og at vi kan bruke egen bil betyr at jeg får en litt større radius mellom infusjonene mine. Å kunne oppleve litt mer av verden gleder jeg meg veldig til, jeg har lengtet etter det å reise lenge og nå står det enda nærmere enn før!
I minne av et herlig menneske kan jeg bare si en ting: den tiden du har kommer aldri tilbake, bruk den klokt og LEV! Det er en stjerne født på himmelen, en familie og venner har mistet et vakkert og usedvanlig klokt menneske. Måtte du leve videre i hjertene til alle som fikk gleden av å kjenne deg. Takk for at du var min venn i både stille og storm, det er lite som er så vakkert som et menneske som tør å vise sitt hjerte for andre. Hvil i fred min venn.
Carpe Diem
-Horatius-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar