Å ha en langhelg hvor det eneste som måtte gjøres var å slappe av var helt unikt. Jeg sov bort det meste av lørdag, 16-17 av 24 timer sov jeg bort. Helt ødelagt. Kan ikke helt fatte at jeg klarte det, men det var ikke sjangs om å holde seg våken. Tipper det er smertene fra prolapset i ryggen som gjør litt av det. Har jo ikke hatt så lite energi på lenge.
Har hatt litt mer host og hark denne helgen siden hotellet hadde tepper overalt, heldigvis ramlet ikke pusten helt i bunn, men lavere enn på en god stund har det holdt seg. Det er litt av det jeg merker når jeg blir dårligere, pef ramler over noen dager og blir der, jeg har tro på at min skal opp igjen i morgen.
Dagene går med til fysio, tur, hjemmetrening, hagearbeid og ridning. I dag kom både korte ridestøvler og to ridebukser så nå er jeg utstyrt også. Det er litt rart å ha fått livet slik i gave at jeg kan gjøre litt slike ting som jeg har vært nødt til å legge bort. Bare det å klare å sitte på hesteryggen og styre hesten med pusten og vekten er helt enormt. Sånt noe vitner om at det er lurt å strekke seg mot nye horisonter og legge litt av grusomheten i det vi lever i på hylla nå og da. Ikke det at det ikke er med meg, heller tvert i mot, jeg nyter det at jeg her og nå kan. Den kommer fortere enn jeg aner den tiden hvor det ikke mer er mulig og da vil jeg ha minnene som levende beviser på at mer enn hva jeg trodde mulig faktisk er mulig.
All life is an experiment. The more experiments you make the better
-Ralph Waldo Emerson-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar