En annen ting jeg ikke har gjort på 8 år siden mine allergier har vært helt over styr er å være på toppen av en hest. Den første gangen jeg var på hesteryggen var da jeg var 10 år gammel, samme dag som min mamma døde en dag som er brent inn i hukommelsen og som kanskje har forsterket minnet hennes hver gang jeg har vært i nærheten av en hest. I dag var dagen endelig her som jeg har ventet på en stund, måtte først være sikker på at jeg var stabil nok og at jeg hadde muskelstyrke nok til å klare det.
Jeg har ridd en time med meditativ ridning, å senke farten på en hest med kun pusten var en ny og helt utrolig opplevelse. Å være så i ett med en hest har jeg aldri vært før. Når jeg attpåtil fant ut at jeg har balansen til galopp uten å holde meg fast, så var jeg klar til å stortute av glede. Neste uke bærer det ut i naturen om helsen og været vil og jeg har endelig gjenopptatt en del av livet som jeg har savnet i veldig mange år.
Ettermiddagen ble tilbragt i veldig godt selskap av en annen alfa jeg har fått gleden av å bli kjent med. Å endelig møte en som er som meg var veldig herlig. En som også kjenner på kroppen hvordan det er når bronkinene klapper helt sammen og det enten er nødmedisin nå eller det som kan bli en svært hurtig utgang på livet. Det å kunne sitte og snakke om det som jeg har følt meg så alene om og ikke minst min manglende lyst til å diskutere O2 behandling var befriende.
Grief can take care of it self, but to get the full value of a joy you must have
somebody to divide it with.
-Mark Twain-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar