tirsdag 15. mai 2012

Det tærer på

De som kjenner meg godt har for lengst skjønt at det er litt ruskete om dagen. Det tærer på med smerter og atter smerter, med infeksjoner som bare ikke vil gi seg og ikke minst venting og kjemping. Nå som jeg vet at medisinen er rett rundt hjørnet er det vanskelig å gå å vente, det er som et vakum. Samtidig kjenner jeg smertene som river og sliter i lungene og vet at det ikke er et godt tegn, heller tvert i mot.

Noen lyspunkter er det dog, vi har plantet grønnsaker, jeg har fått meg en liten kjøkkenhage i diverse kar. Det er strålende å kunne bruke litt tid på å få ting til å gro og jeg ser frem til å kunne høste fra egen hage. Riktignok er det mannen som graver, det er mannen som lemper unna når jeg har luket, men jeg pusler litt rundt  og det er godt.

Gårsdagens ferd til nok en professor har blitt til en hastig ferd mot operasjon. Det er satt opp at jeg skal innlegges den 29. mai og opereres den 30. mai. Denne gangen er han overbevist om at til tross for tilstandene i buken skal de klare dette ved kikkehulls inngrep, det er jeg veldig glad for og jeg håper inderlig at det blir sånn. De skal sanere bort endometeriosevev i bekken, bukulen, på den siste eggstokken min og på tarmene, den ødelagte delen av tarmen blir borte mest sannsynlig og vips så skal jeg få litt færre smerter i magen om ikke annet og det ser jeg frem til. Disse magesmertene har ikke blitt bedre og selv om jeg gruer meg til operasjonen så skal det bli godt å få den gjort. Jeg vet ikke en gang hva jeg gruer meg mest til om det er det faktum at jeg nok en gang skal ligge på sykehus, uvissheten om hvordan kroppen vil reagere på nok et inngrep eller redselen for å ikke våkne igjen. Uansett er det verdt alt sammen for å få færre plager, før eller siden må de jo inn og siden ting er som de er, kan nå sies å være det beste tidspunktet for sånt.

I dag har jeg besøk fastlegen igjen, det går noen få dager og så dukker jeg ned i infeksjonen igjen. Nå med nytt antibiotikum, kopp for prøve av slim og enda en henvisning til røntgen thorax på grunn av de infernalske smertene jeg har. Det som får til og med meg litt bekymret er at de har endret karakter. Fra å være en konstant brenning i lungene er det nå som om noen tramper på dem + river og sliter i dem konstant. Sammen med det at jeg er så innmari trøtt hele tiden er det ingen god kombinasjon. Hun gjør regning med at de smertene jeg har i hjerteregionen "bare" er medisinene som tærer på hjertet. Alt i alt er jeg sliten og rimelig lei alt sammen. En full kroppstransplantasjon hadde vært tingen, fått beholde hodet så kunne de tatt resten og erstattet det med noe som virket......



Energy and persistaence conquer all things
-Benjamin Franklin-

3 kommentarer:

  1. Så trasig at du skal ha det slik. Stå på og hold fast i tanken på at det er lys i tunnelen.
    Stor klem til deg fra meg

    SvarSlett
  2. Ja, er dager jeg også kjenner slik. Ikke hele kroppen, men ibland spør jeg venner om de vil bytte lunger med meg noen timer? Får sjeldent ja på den. :)

    Håper du blir bedre i magen. Er ille å gå og ha låk i magen.

    Med ønske om hell og lykke, og god bedring.:)

    Annelie

    SvarSlett
  3. Takk for omtanken. Det er tøffe dager og det skal bli bedre, noe annet er jo nokså utenkelig, inntil det blir bedre hviler jeg :-)

    SvarSlett