Det er sånn jeg har det om dagen. Sliten, forsøker å la være å tørke ut, forsøker å spise nok, drikke nok, hvile nok og trene nok. Likevel er det jo ikke nok. Jeg sliter med magen, jeg sliter med hvilen, jeg sliter i grunnen med kroppen. Så nå er det proteinshake og ringer (hva er ringer?) som gjelder på den måten får jeg om ikke annet i meg det jeg trenger selv om jeg plages sånn med magen. Ringeren gruer jeg meg litt til for den smaker direkte vondt, men ned skal det nok det også. Rart med det hva en egentlig klarer når det er nødvending.
Vet ikke helt hvorfor det er sånn om dagen, det kjennes ut som om kroppen har kommet til et metningspunkt for hva den klarer å absorbere av slitsomme saker. Kanskje det er en bunnkjenning eller noe. Det kan i tilfelle forklare at smertene i lungene er tiltagende og at jeg ikke kjenner så stor bedring som jeg burde av antibiotika og kortison. Uansett er det lite artig og jeg synes det er knall at mannen klarer å se noe vakkert i denne kjerringa som pr tiden føler seg alt annet enn vakker. Det å virkelig se syk ut er noe som kjennes inni en også. At de som står en nær ser at det skjer noe med deg som ikke er bra og at det liksom ikke går bort på et vis.
Vet ikke helt hvorfor det er sånn om dagen, det kjennes ut som om kroppen har kommet til et metningspunkt for hva den klarer å absorbere av slitsomme saker. Kanskje det er en bunnkjenning eller noe. Det kan i tilfelle forklare at smertene i lungene er tiltagende og at jeg ikke kjenner så stor bedring som jeg burde av antibiotika og kortison. Uansett er det lite artig og jeg synes det er knall at mannen klarer å se noe vakkert i denne kjerringa som pr tiden føler seg alt annet enn vakker. Det å virkelig se syk ut er noe som kjennes inni en også. At de som står en nær ser at det skjer noe med deg som ikke er bra og at det liksom ikke går bort på et vis.
Human beings, by changing the inner attitudes of their minds, can change the outer aspects of their lives
-William James-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar