Sliten.com

Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare hvordan det føles å våkne like siten som jeg var da jeg la meg. Det å være totalt drenert for energi føles ikke godt. Endelig er smertene skikkelig på vei ned, det har vært noen veldig tøffe uker hvor smertene har styrt det meste hele tiden.  Den siste uken har jeg vært ute i hagen så mye som mulig. Klarer litt mer for hver dag som går, likevel stopper det brutalt enkelte ganger fordi at det gjør vondt. Været har vært fint og våren har kommet med krokus og ikke minst har jeg fått plantet ut stemor og primula.

Det er lettere å stå opp men jeg er fremdeles nødt til å ha rullatoren ved sengen. Har heldigvis hatt mannen som har hjulpet meg med det meste. Lørdag ble en veldig tøff dag, gjorde nok litt vel mye med det resultatet at jeg hadde grufulle smerter på kvelden. Såpass at jeg ikke klarte å komme meg opp fra daybeden hvor vi hvilte oss kvelden. En skremmende opplevelse på mange måter når beina ikke vil bære en, heldigvis går det jo bort igjen etter en liten stund.

Desaturasjonen er fremdeles en ting jeg sliter med. Det er ikke så gode tall, om nettene er det tall under 90% noe som ikke er så høyt og helt i grenseland for hva som er tilrådelig. Jeg skal ha noen målinger til som skal oversendes min professor. Dagene er litt bedre men selv da er snittet alt for lavt med sine 91-92% så det blir en spennende tid i forhold til de tingene som har med oksygenbehandling å gjøre. Jeg er forsonet med at det blir som det blir fremover på den biten. Neste uke er det tid for nok en time hos fastlegen, det er på tide å se hvorvidt det skal tas en ny ct av lungene. For tiden er jeg langt mer tett enn det jeg liker, medisinene gjør ikke så mye som de burde gjøre. Så langt har jeg tenkt at det er pollensesongen som lager litt trøbbel, men det er lurt tror jeg å se litt nærmere på hva som gjør dette her. Vi skal også se på om det skal reduseres på hydrokortisonet siden jeg står på en veldig høy dose.

Å skulle fortelle hvordan det er å leve med en kropp som fungerer tidvis veldig dårlig er vanskelig. Jeg fryser det meste av tiden, selv når jeg jo ser at det er varmt både inne og ute så fryser jeg. Det vil ingen ende ta. Hadde jeg hatt et valg ville jeg sovet og sovet og sovet enda litt til. Totalt utmattet det meste av tiden, fungerer best tidlig på dagen og brått så er det ferdig.  Jeg har vært ute så mye som mulig og forsøkt å bevege meg så mye som mulig sånn at jeg klarer å komme tilbake i god form. Det kjenner jeg er veldig vanskelig siden kroppen ikke vil. Holder fokus min snille mann og hundene, det hjelper når dagene er tøffe. Slik som i går da hjernen min gikk totalt i svart, hadde ikke mannen sendt meg i daybeden så hadde jeg bokstavelig talt gått i bakken, hele verden roterte og hjernen logget av. Etter dyp søvn en stund var verden langt bedre noen timer, til tross for det var det rett i seng klokken 21.

Dette er noe av det som gjør min verden vakker nå som det er tungt å få kroppen til å fungere
  
Sau fra mannen                Alfa oppdager skyggen sin        Sliten Alfa hviler


 
Selvlaget påskekrans                   Lekende hunder                            

Dagene skal bli roligere, jeg har kun et par legetimer hver uke de neste to ukene, jeg skal kose meg i hagen sammen med hundene og jeg skal forsøke meg lett på trening igjen har jeg tenkt. Ser frem til besøk om fjorten dager og fryder meg over at det er vår. Lille Alfa nyter dagene sammen med Bella og meg, det er så artig å se på at de leker. For hver dag oppdager den minste noe nytt om verden. Den unge kvinnen som har kjempet så intenst for livet er heldigvis i bedring og endelig kjenner jeg at jeg tør å senke skuldrene litt godt nedpå i forhold til det. Jeg planlegger min store reise nordover og er lykkelig over at jeg vil få gi henne en klem igjen!

If you are going through hell, keep going

-Winston Churchill-