fredag 1. mars 2013

Fredag

Puh, det har vært noen veldig tunge dager. Smertene om kveldene, nettene og om morgenen gjør meg sliten. Det å komme dithen i går kveld at jeg måtte ta en massiv dose med meget sterke smertestillende for å makte å stå forteller vel alt. At kroppen skal tilpasse seg at den har skruer og stativ er jo forståelig, likevel kjenner jeg at jeg blir litt motløs. Etter siste operasjon var  alt så greit, den gangen var jeg jo tilnærmet smertefri etter bare en uke og nå går jeg på tredje uken hvor det ikke er greit. Holder meg så aktiv som jeg klarer og er glad for at jeg skal til fastlegen på tirsdag i forbindelse med dette med skjoldbrukskjertelen/hypofysen. Kjenner at jeg trenger en hel natts søvn etterhvert, eller rettere en natt hvor jeg ikke våkner av smerter fordi jeg har rørt på meg.

Har knapt nok vært ute og det lille jeg har vært ute har i grunnen tappet meg helt for krefter. Kjenner godt på at binyresvikten gjør ting lite greit også i dette. Det massive stresset kroppen er påført med operasjon og ikke minst tilheling gjør at jeg til tross får en høy dose med hydrokortison ikke har nok til å demme opp. Morgendagen skal stå i hviles tegn, da skal jeg nemlig strikke hundeteppe som Alfa skal ha i buret sitt, jeg skal forsøke dette med å hvile enda litt mer enn a jeg har klart de siste dagene og se om det kan gi meg bittelitt å gå på. Det gode er at sårene ser supre ut. Vakkert er det ikke men det forteller en saga om et levd liv rett og slett. Nå som jeg var gjennom et smertehelvete uken før jeg ble operert skal jeg ikke sutre så ille over slik jeg har det nå, men jeg kjenner inaktiviteten på lungene. Når jeg ikke får trent og gått en del så får jeg ikke mobilisert nok på slimet og jeg blir veldig tett, når jeg blir tett får jeg tilbake litt av de smertene jeg hadde i lungene før oppstart med prolastin. Ikke like ille heldigvis, men de er der og det er langt tyngre å puste.

De siste dagene har jeg hostet og harket mer enn på lenge. Hostemobilisering er slitsomt selv om teknikken er god for å få litt fart på det som sitter fast nedi der. For meg er kombinasjonen med smertestillende og inaktivitet en dårlig, svært dårlig. Forsøker å bruke så lite som mulig, bruker en hvetepose som varmes i mikroen som smertelindring. Har også noen bånd med metallpulver som varmes opp av kroppsvarmen som gir fra seg varme i opp til 8 timer som tar toppen av smertene. Det viktigste er at jeg må skåne lever, mage og lunger som best jeg kan midt i dette her. Å unngå noen piller her og der inngår i akkurat det, dermed disse alternative metodene for smertelindring.

Lille Alfa har holdt oss travle denne uken. Mannen har hatt fri, vi skulle jo egentlig vært på ski denne uken og vi nyter i grunnen det at vi har fått litt annet å tenke på. Med skuldrene godt opp under ørene fordi vi helst skulle vært et annet sted har det vært godt at hundene har gitt oss stunder med smil om munnen.



Hope is the thing with feathers that perches in the soul - and sings the tunes 
without words - and never stops at all.
- Emily Dickinson -


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar