tirsdag 19. mars 2013

Ai,ai,ai,ai,ai...

Det er på dager som denne jeg er glad for at jeg ikke har en mann som sier ordene"det var det jeg sa"!  Fastlegen bør besøkt i deg og heller enn å diskutere de tingene vi hadde på programmet ble det til en time for å ta hånd om forverringen min, nærmere bestemt infeksjonen i mine lunger. Så her sitter jeg da med levofloxacin som er et av de preparatene som blir gitt som standard i henhold til de nasjonale rettningslinjene og tenker pokker også. Likevel er det ok, det er greit på en måte siden dette er den andre infeksjonen siden 24 mai i fjor, dagen da jeg fikk første infusjon med prolastin. Så noe positivt har skjedd dette året. Burde sikkert sendes i skammekroken siden jeg kjente på denne infeksjonen allerede før helgen og likevel tuslet ut, men det får jeg heller leve med. Det er nemlig viktig å leve litt også sånn mellom oss sagt.

Det blir ct av lungene på torsdag, det kommer til å bli spennende. Jeg skal innrømme at det kribler litt i magen med tanke på den. Heldigvis får jeg jo snakke med den dyktige røntgenlegen like etterpå, så her er det ikke noe jeg skal gå å vente på svar for i lange tider heller. Satser på at det ser ok ut, at det ikke er verre enn det var og at jeg kan senke skuldrene litt på den fronten.

Dagen i dag har også vært en merkedag på flere måter enn en. Først av alt er det dagen hvor den av våre kjære som har kjempet seg tilbake til livet har fått lov til å reise hjem og restituere foran neste slag. Dernest har jeg gått min første tur siden operasjonen, lille Alfa hadde sin første tur i skogen. Heldigvis var været passe greit og vi klarte oss gjennom 1,24 km i følge map my run (ja, det er min hemmelige motivasnsfaktor, denne som samler km for meg). Det ligger en stor seier i det selv om det er kort, for med tanke på at jeg hver morgen trenger rullator for å bevege meg så er det rimelig langt likevel.


 You're in pretty good shape for the shape you are in
- Dr. Seuss -








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar