torsdag 11. april 2013

På stutte bein



En travel uke har ført med seg en seier her og en seier der. At det nå har gått åtte uker siden jeg hadde delvis mistet førligheten i beina og hadde slike smerter at jeg var neddopet det de klarte på intensiv før operasjonen er nesten ikke til å tro. Det har vært en lang smertefull vei fra jeg våknet etter operasjonen og hoppet over gulvet 48 timer etterpå for å kaste meg om halsen på min nevrokirurg som hadde gjort at jeg faktisk både kunne stå og gå igjen. Når det så tok uke hvor jeg hadde slike smerter at det å komme seg ut av sengen eller
snu seg var et stort prosjekt og rullatoren var min faste venn ble det frustrerende å holde blikket festet på målet. Etter nok et inngrep like før påske ble jeg smertefri, riktignok kjenner jeg det fra tid til annen, men det er peanøtter i forhold til mangt annet og at ryggen er stivet av vil jeg nok aldri få lov til å glemme. Likevel har jeg kunnet trene igjen, jeg er inne i min andre uke med trening og ryggen holder. Beina som ikke kunne stå eller gå for bare åtte uker siden klarer å presse ut 12x100 kg + 12x110 kg + 12x120 kg i beinpressen! Det er en stor seier! At jeg i tillegg er i stand til å utføre knebøy og benkpress såpass fort hadde jeg ikke trodd var mulig da jeg for eksempel satt på toalettet og ikke visste hvordan jeg skulle klare å komme meg opp fordi smertene var så sterke og beina ikke bar meg skikkelig etter operasjonen.

Noe annet som har opptatt meg denne uken er selvsagt å lese meg opp på dette med diabetes type 3 og hva det vil si for mitt liv. Det viser seg jo at det vil ha en stor inngripen på hvordan jeg må leve for å klare meg lengst mulig uten insulininjeksjoner. Så etter at jeg ryddet skapene på søndag for alt som lignet på det jeg tidligere kunne spise med god samvittighet og ikke minst uten å bli syk har det vært et puslespill. For når det i bunnen ligger allergier for gluten, hvete, laktose, sitrus, rå gulerøtter, rå tomater, selleri, nøtter, druer, kiwi, jordbær, annanas OG man ikke kan spise frukt som man faktisk tåler annet enn pærer, fersken og aprikos, poteter er bannlyst sammen med ris og alle andre gryn begynner det å bli veldig komplisert. Når det så skal være lavt i fett både på grunn av at jeg må ivareta hjertet best mulig og at magen min tåler begrenset av det sammen med at saltet skal holdes til et minimum kjenner jeg at det blir litt i overkant. Sukker har jeg jo fra tidligere av begrenset inntaket av annet enn en og annen gang, nå må det helt bort. Det som er saken er jo at jeg den dagen jeg fikk tatt disse prøvene ikke hadde spist en eneste karbohydratsmule og likevel hadde en glukose i blodet som var skyhøy på grunn av all kortisonen. Medisinen som holder meg i live er samtidig den som sørger for at andre deler av kroppen ikke fungerer som den skal. Så jeg har lest og lest, side opp og side ned i bøker om lavkarbo og hva det gjør og ikke gjør med en diabetikers kropp. Mange sverger jo til disse diettene, jeg skjønner jo at de som er glad i god mat kan gjøre det, mesteparten av smaken sitter jo i fett og det er d jammen meg nok av i disse diettene. At en liten pizzabunn laget på linfrø og egg har 1500 kalorier FØR man legger på helfet ost og kjøtt i massevis er
skremmende, det tilsvarer et menneskes dagsbehov i kalorier og vel så det på kun et måltid. Når jeg så har lest bøker som omhandler hvordan man best kontrollerer sin diabetes OG ivaretar resten av kroppen har jeg trukket et lettelsens sukk. For vel blir det vanskelig dette med maten, men det at jeg beveger meg og spiser fett redusert mat med massevis av grønnsaker og vegetabilske proteiner hvor maten lages fra bunnen av men det er hva man kan anbefale i deett lange løp for en som meg. Når jeg kjenner etter er det slett ikke så vanskelig dette heller, så lenge jeg slipper bacon til frokost og annen uhumsk fettbombe mat er jeg i grunnen glad. At omelettene består av laktosefri cottage cheese uten fett med 1 egg og noen eggehviter sammen med en skive laktosefri hvitost med 15% fett og litt kokt skinke uten salt og  den blir servert med paprika og agurk stenket med litt vellagret gourmet balsamico er ikke noe man kjenner på smaken. Luftigere, sunnere og ikke minst så smaker det langt bedre enn en fettdryppende omelett på ørten egg, med helfet ost og bacon. En annen ting jeg har lært er hvordan jeg selv kan lage lørdagskosen, for det er jo ikke sånn at jeg vil leve helt uten de tingene selv om jeg må unngå alt jeg ikke tåler i tillegg til det som påvirker glukosen i blodet. Jeg har forsøkt meg på en utgave av troikalignende sjokolade. Første forsøk smaker himmelsk selv om sjokolademakeren har tanker om hvordan det hele skal bli et enda bedre produkt neste gang. Enn så lenge så skal disse nytes til helgen etter at jeg har vært på mitt neste eventyr.



Dagen i dag er veldig spesiell for meg, jeg skal ut å reise helt på egen hånd med alle mine tekniske innretninger. Klarert for å fly til Barcelona skal jeg i kveld ankomme Hilton hvor jeg skal delta på den europeiske konferansen for Alfa 1(Alfakonferansen i Barcelona). Jeg skal fly med oksygenkonsentratoren og alle de andre medisinske tingene som skal med. En spennende tur på alle mulige vis, jeg fryder meg som et barn og ser frem til å møte mange av dem som jeg har hatt kontakt med så lenge og som har gitt meg utallige tips, råd og støtte når det virkelig har røynet på i dette alfa livet mitt. Som delegat og representant for NAOF, Nordic Alfa One Foundation skal jeg ta fatt på en av de viktigste tingene jeg noen gang har gjort i mitt liv, å være en del av den innsatsen som skal gjøre det lettere for de som kommer etter oss, de skal testes, barn skal slippe å vokse opp med sykdom eller til å bli alvorlig syke, det skal bli infusjonsbehandling tilgjengelig for alle!

You must be the change you wish to see in the world
-Mahatma Gandhi-








1 kommentar: