onsdag 6. juni 2012

Realitetsorientering

Det er jo sånn med alt at uten å realitetsorientere seg selv kan en jo like gjerne padle inn årene. Sånn er det jo for meg også. Her går jeg rundt og klarer mer enn på evigheter, Prolastinet virket og jeg føler meg i knallform. Sannheten er jo at alt er like relativt som Einstein i sin tid påpekte, i forhold til utgangspunktet er jeg milevis bedre, men i forhold til en normal 40-åring, vel så er jeg milevis sykere. Det er i grunnen rart det med relativitet og realiteter, for noen ganger slår det bare som en klump i magen at selv om jeg aldri så mye forsøker å leve så normalt som overhodet mulig, om jeg aldri så mye kjemper innbitt så vil jeg før eller senere måtte gi tapt mot min alfa.

Vi var en tur for å se på ny valp i går, dere vet sikkert hvordan det er alle som en. Ble selvsagt helt forgapt i en liten nusselig krabat på 11 uker. Det  å ha en kompis til Bella har vi snakket om en stund og vi hadde egentlig tenkt å vente med det til neste sommer, nå som jeg føler meg så fin så ville jeg sååå gjerne se. På turen hjem måtte vi jo realitetsorientere. For selv om jeg føler meg skikkelig bra i forhold til utgangspunktet så er jeg ikke frisk i den forstand man tenker frisk, jeg er syk som pokker og jeg kommer neppe til å bli en medisinsk sensasjon som brått blir helbredet.

 Det sto brått for oss at vi faktisk har så mye godt i livet vårt allerede at vi faktisk kan stikke fingeren godt ned i jorden å være fornøyd med det vi har og heller skape minner som vi kan leve lenge på når sykdommen innhenter oss igjen. Å ha tatt den avgjørelsen føles godt, vi skal forsøke å reise, vi skal leve, vi skal lage minner, vi skal nyte stundene og hvert eneste minutt uten å lengte etter mer. Banalt nok er det jo det vi mennesker gjør, med en gang vi har alt vi drømte om er det pinadø noe mer vi vil ha. Mannen og jeg har innsett at vi er lykkelige, vi har vunnet i det store lotteriet og fått litt mer tid slik det ser ut nå, vi har gode venner som står tett inntil oss, vi har en herlig liten hund, vi har drømmehuset og vi nyter å være gift med hverandre.


To love and to be loved is to feel the sun from both sides
-David Viscott-

2 kommentarer:

  1. Så KLOKT ni resonerade er fram till ert KLOKA beslut, jag håller med er till 100%. Man måste försöka vara nöjd o njuta av det man har o kan, när man är sjuk, fast ibland är det svårt... Det är helt UNDERBART att höra att du mår så mkt bättre, njuuut nu av din stund på jorden så får du SÄKERT stanna kvar lääänge.Du verkar ju ha ett så gott liv redan, så det behöver du säkert inte spä på med ytterligare saker som reducerar din nyvunna kraft.
    Själv har jag alfa pizz o är bunden till syrgas dygnet runt, sålde min ÄLSKADE lilla bil för 1 mån. sedan enär det blev för jobbigt att ta sej in o ur den med rullator o min Helius+. Har färdtjänst så det går ingen nöd på mej+ min lille ÄLSKADE wowwe en Jack Russel som förgyller livet o goa härliga vänner. Så varför klaga det är bara att gilla läget så gott det går o när man faller ner i avgrunden får man försöka ta sej upp igen på ett eller annat sätt. Ha det gott sänder dej varma goa STYRKE-KRAMAR / Ulrika L

    SvarSlett
  2. Takk Ulrika, vi føler at det var riktig og klokt. Ja ikke sant, det er virkelig helt magisk å kunne leve mer enn på mange år. Jeg har bestemt at det skal være en stund til jeg er der hvor du og mange andre jeg vet av er, før eller senere er jeg brått der og inntil det skjer må jeg leve så mye jeg klarer så lenge jeg klarer.
    Min energi vil gå til å kjempe enda hardere for at også dere som bor i norden skal få behandling. Det er ingen mening i at mennesker blir satt på vent for å dø slik man blir i norden. Det er skammelig.
    Din herlige vovve er nok helt som vår, glad og leken uansett hvor svart dagen er. Heldigvis har vi vår alfa familie som er der når avgrunnen er som svartest og nærmest.
    Mange klemmer til deg og Ulrika, ha en strålende dag!

    SvarSlett