mandag 4. juni 2012

En spennende reise

Denne livsreisen som vi gjør er nokså spennende. Nå som runde nummer to med Prolastin er godt i årene kan jeg med hånden på hjertet rope ut at dette virker! Jeg har praktisk talt ingen smerter etter operasjonen sist onsdag merkelig nok. Siden årene mine har en lei tendens til å kollapse etter noen få timer ble det mange stikk, men selv det har grodd. Det ene håndledded ser forslått ut etter arteriekranen som sto der, men det er ikke vondt i det hele tatt, ikke så mye som ømt en gang. Helt merkelig, for tidligere etter mine mange kuler på sykehus så er det så vondt der de har stukket og det gror bare ikke, jeg ser jo ut som om jeg har vært i en eller annen slåsskamp med en symaskin eller noe sånt.

Det er forunderlig å våkne uten å ha smerter i lungene, det er som om jeg må ta meg i å kjenne etter bare fordi jeg ikke har hatt det sånn på så veldig lenge. Jeg kan nesten ikke huske smertefrie dager etter fylte 25 år, det var året det hele startet sånn i det små med pusten min før det virkelig ble ille i 2008. Å få en slik gave som jeg har fått er nesten for godt til å være sant. Vi tilbrakte dagen i går utendørs i regnvær uten at jeg peste som en hval, det var nesten litt magisk å kunne gå på tur sånn uten å bli nevneverdig anstrengt i pusten. Bella var selvsagt også med og fikk dermed hilse på villsvin, hjort, rein og kanin, bedre kompis på tur får man ikke og i gode venners lag hadde vi det flott til tross for regn.


Etter et par timer ute i regnet ser en liten hund nokså druknet ut


Jeg begynner å ane konturene av noe som blir et langt bedre liv å leve, et med mer innhold og ikke minst med mer livskvalitet. Det å kunne se for meg at jeg kanskje vil kunne reise igjen er stort, for jeg har noen mennesker som står meg nær som jeg har et instendig ønske om å se igjen, å reise hjem til sine røtter får en enda større betydning når ting er som de er. At det nå kan bli mulig er helt utrolig, jeg kan aldri få takket min professor nok for at han har gitt meg en mulighet til å få livet litt tilbake. 


Gratitude is born in hearts that take time to count up past mercies
-Charles E. Jefferson-

3 kommentarer:

  1. Dette er så bra å høre, Karen!! Og så velfortjent at kroppen din får det bedre nå!! Gleder meg med deg <3 Klem fra Elisabeth Sætre

    SvarSlett
  2. Så helt UNDERBART för dej att detta fungerar o att du fått möjligheten att få denna medicin.
    Här i Sverige är det mkt SVÅRT näst intill omöjligt... här har dom dessutom dragit in på denna medicin som vissa patienter fått innan o ursäktat sej med diverse OHÅLLBARA orsaker.
    Önskar dej all LYCKA i ditt nya liv o en UNDERBAR sommar tillsammans med dina nära o kära Mvh Ulrika Ludvigsson

    SvarSlett
  3. Tusen takk Elisabeth! Det er så herlig å endelig kunne puste litt bedre igjen, kan ikke tro at det er sant. Stor klem tilbake


    Kjære Ulrika, du skal vite det at den rapporten som kommer ut fra det vi gjør med meg skal komme andre tilgode. Jeg har fått en gave som er så stor og som gjør meg enda sikrere i min overbevisning at den eneste måten å virkelig hjelpe en alfa på er å gi ham eller henne Prolastin. Min stemme kommer ikke til å forties, heller tvert om. Mannen og jeg er bestemt på at vi ikke gir oss med å fortelle, med å dele informasjon og ikke minst er vi bestemte på at vi selv skal sørge for at min case kommer gjennom i de riktige kanalene slik at den kan gavne alle de som ikke får medisin enda.
    At nordens forvaltning mener at det er for dyrt å redde liv og bedre liv er UHOLDBART! Vi kan ikke sitte stille å se på at barn blir født med genfeilen uten at de hverken blir diagnostisert eller får livsforlengende behandling i form av Prolastin!
    Takk det samme Ulrika, vi nyter hvert et minutt og mannen som har sett meg bli dårligere for hver eneste dag som har gått ser endelig at det er mulig at jeg kanskje blir litt bedre for hver dag som går. Det er stort. Alle gode tanker til deg og dine Ulrika.

    SvarSlett